ANBEFALTE HOLDBARE NATURGUMMIDEKK VERSUS PLASTGUMMIDEKK SOM BLIR HARDE OG GLATTE

Halvparten av alle bildekk for sommerbruk er laget av SBR, som står for Styrene Butadiene Rubber - altså plaststoffer. Forholdet mellom styren og butadien avgjør hardheten i gummien, økt innhold av styren gjør den hardere og mindre gummiaktig. Plastgummidekk (samme som fullsyntetiske dekk) omdanner seg ved bruk og blir målbart både hardere og glattere allerede første sesongen, uavhengig produksjonsdato. Plastgummi blir også målbart hardere over tid uten at man kjører på dekkene, uavhengig produksjonsdato.

DEKK MED MYE NATURGUMMI OPPFYLLER ALLE KVALITETSKRAV

Gode naturgummidekk holder seg -målbart- like myke etter minst 5 års bruk på bil og vei, uavhengig produksjonsdato, og blir heller ikke harde og glatte ved lagring over tid. Gjennom dekkets levetid vil naturgummidekkene gi langt bedre våtgrep og slitestyrke, men også opprettholde myk gummi som avgir langt mindre rumlestøy enn plastgummidekk som har blitt harde etter 1-2 sesonger.

Fullsyntetisk gummi / Syntetiske materialer – lagd av plast / olje (polyester, elastan, polyamid, akryl, nylon, spandex med flere)

Plast har utrolig lang levetid, og kan leve i naturen i hundrevis av år før den brytes ned. Plasten som havner dypt i havet brytes enda langsommere ned enn den på land. Det er fordi det er mindre UV-stråling og kaldere temperaturer på havdypet. Plastgummidekk blir mer plastaktiv ved bruk, og avgir mikroplast til naturen som havner i drikkevann og luften vi puster i. I dag finner man nano- og mikroplast i hjerne, nyre og lever til dyr, og da tenker man litt......

Naturgummi er en fornybar råvare som er biologisk nedbrytbar og derfor kan reintegreres i naturens kretsløp. I tillegg har gummitrær den store egenskapen at de kan ta opp store mengder CO2 – de tar opp enda mer CO2 enn tropisk regnskog. I motsetning til plast som nesten er gratis, så er naturgummien en kostbar råvare, og som krever mindre energi i dekkproduksjon. Karbonavtrykket på et naturgummidekk er betydelig lavere enn et plastgummidekk (også kalt fullsyntetisk), så miljøgevinsten med å fase ut plastgummidekk til fordel for naturgummidekk er enorm.

Nedenfor et bilde av noen dekkmålinger. Gode vinterdekk ligger på shore (hardness) fra 56-62 og opp til 64 på tunge elbiler. Gode sommerdekk ligger fra 70-75. Plastgummidekkene omdanner seg og blir harde og glatte allerede første sesongen på vei, og den største endringen skjer første sesongen, og så mindre pr. sesong deretter. De beste naturgummidekkene er gjerne litt mykere straks de tas i bruk, og holder på mykheten og klebrigheten i hele dekkets levetid, uavhengig produksjonsdato.

EU VERDIENE SOM BRANSJEN PLIKTER Å OPPGI VED SALG ER LABORATORIEVERDIER

Disse verdiene for støy gjelder utvendig støy målt på et referansekjøretøy mot et veldig slett referanseunderlag og har ingen sammenheng med dekkstøy som du vil oppleve i din egen bil, på nordisk asfalt. Det samme gjelder EU verdiene for våtgrep, og spesielt stort avvik måler vi for plastgummidekkene som har blitt harde og glatte. EU verdiene for rullemotstand målt mot en trommel er ikke overførbart til din bil og underlaget du kjører på. Mer luft i dekkene er en målbar gevinst, og som anbefales. De fleste kjører med for lite luft i dekkene hele året, så etterfylle luft er et godt tips. Ønsker du godt våtgrep på sommerdekk og godt vintergrep på vinterdekk hele sesongen, så er løsningen ren naturgummi. Oppvaskmiddel fra kjøkkenbenken fjerner fettfilmen og skittlaget på dekket, og vil du ha dekk med ''magi'' så ligger magien i en rimelig Zalo eller tilsvarende.

Rekkevidden for elbil er et resultat av bilens vekt, hjulenes vekt (rotasjonsenergiforbruk), bilens luftmotstand (kke felgenes luftmotstand), energikapasitet (batteri) og det totale energiforbruk under kjøring. Eneste positive endringsfaktor som kan påvirkes når du kjøper bilen, er ditt valg av lettere felger og valg av elbildekk som unngår å skyve energikrevende vannbølge foran dekket på våt vei. Felger og dekk som bilforhandler tilbyr er ikke nødvendigvis det som bilens WLTP-rekkevidde er oppgitt mer. Vi anbefaler mye lettere felger enn forhandler, og ofte mye lettere felger enn WLTP-rekkevidden er oppgitt med. WLTP kjøres med en snitthastighet på 46.5 km/t slik at tunge hjul ikke slår ut på rekkevidden i samme grad som i større hastigheter. Les mer i artikkelen som du kommer til ved å klikke på bildet under.

NÅR VI MÅLER DEKK MOT HVERANDRE PÅ NORMAL VEI BLIR RESULTATENE OFTE ULIKT EU-VERDIENE 

Våt grepet som mange er opptatt av er veldig likt på samme dimensjon med lik gummihardhet, men bremselengden kan faktisk være motsatt av hva  EU-verdien viser, fordi testunderlaget kan være litt mer slett og tilpasset hard gummi som gir et hardt sommerdekk en A. Et annet dekk med C i våtgrep kan på normal steinet og slitt asfalt bremse betydelig kortere med mykere gummi, fordi mykere gummi oppnår bedre friksjon på knudrete underlag. Til og med det norskutviklede nordiske vinterdekket Frigus EV Ice 3 bremser kortere med en Tesla S enn de original sommerdekkene, på våt slitt asfalt i 20 grader plussgrader. Så våre steinete nordiske veier gir de mykere dekkene kortere bremselengder, men disse dekkene ruller også tyngre. Myk gummi krever mer rulleenergi, noe alle rulleskiutøvere kjenner til (stor forskjell mellom 2'er og 3'er hjul).

Når vinterdekk oppgis med B og A i rullemotstand, så er dette oppnådd mot en trommel i et laboratorie, med et godt dekk på en god dag. På steinete vinterasfalt vil dekket kreve betydelig mer rulleenergi enn et vinterdekk med hardere gummi, som kanskje har en C eller D i rullemotstand. Forklaringen kan være at EU-verdiene er gjort på forskjellige laboratorier, det er forskjell i produksjonen, og kanskje det viktigste argumentet er at EU-verdiene er teoretiske lab-verdier.

DET SOM VI ERFARER ETTER MANGE ÅRS MÅLINGER OG SAMMENLIGNINGER AV SOMMER OG VINTERDEKK ER AT MANGE ØNSKER LITE DEKKSTØY OG SIKKERHET PÅ BÅDE VÅT VEI OG IS

For is gjelder det myk klebende gummig og mange lameller. For våt veibane gjelder det best mulig drenering som reduserer vannbølgen foran dekket. Man ønsker også et prisnivå på dekkene som står til forventningene, og etter års målinger og sammenligninger av egenskaper har vi ingen indikasjon på at dekket blir bedre med høyere salgspriser. Et bedre resultat får man med riktig valg av dekk ut i fra en enkel behovsanalyse sammenstilt med bilmodell. Vi samler kontinuerlig måldata fra kunder og egne biler gjennom året, og bygger opp en database med verdier som vi fastersetter for dekk, felg og bil, slik at vi i stadig større grad kan finne gode dekk som oppfyller ønskede kriterier for brukerne. Databasen er på en måte en økende kunnskapsbase som gir viktig informasjon om hvilken egenskaper som er viktig for elbiler på normale veier gjennom årets fire årstider.

GODE DEKK ER LITT DYRERE PÅ RÅVARER OG PRODUKSJONSTEKNIKK

Produksjonskostnaden for et dekk er veldig lik hvor du enn produserer i verden. Det er imidlertid mer kostbart med naturgummi i forhold til plastgummidekk (fullsyntetisk gummi) ,men det utgjør ikke over 10% av råvarekostnadene. Kort forklart er det lavere råvarekostnader på plastgummidekkene som produsereres i Europa. Europeiske dekkindustri satser mye på merkevarebygging, EU-merkingen og dekktester, hvor man forsøker å overbevise om at europeiske ''premiumdekk'' er bedre enn dekk produsert i Asia. Realistiske målinger og sammenligninger viser at holdbarheten på naturgummidekk er noe bedre, og det lages dekk som faktisk leverer bedre egenskaper på nordiske og nord-europeiske veier.

DERFOR LAGER MAN REKLAME- DEKKTESTER

Mange leser dekktester som en sannhet og ser på poengene som blir gitt, men det er mer underholdende og skjult reklame. Dekktestene i media vi har leste siste 20 årene er det kun to journalister som står bak, Nils Svärd i Vi bilägere som skriver NAF-testene, og Rune Korsvoll som skriver for elbil24 og Din Side/Dagbladet, men som tidligere skrev tester for NAF/Motor. Vi har sendt mail til begge journalistene for å få innsyn i testgrunnlagene. Det viser seg at testgrunnlagene ikke eksisterer, heller ikke andre personer som har vært til stedet under ''testkjøringene''.

Dekktestene er ikke annet enn bestillingsverk fra ''sponsorer'' og når det er kun journalisten som er ''dekktesten'' burde det ringe en klokke for de fleste.

HER EN ARTIKKEL FRA FINANSAVISEN

EU'S MILJØMERKING AV DEKK SAMSVARER LITE MED REALISTISKE MÅLINGER

EUs dekkmerking (innført 1.nov. 2012) er utarbeidet i samarbeid mellom europeiske dekkprodusenter og politiske organer. Dekkmerkingen utarbeides på grunnlag av teoretiske målinger som hverken samsvarer med realistiske målinger eller kundenes forventninger. SINTEF har deltatt i en rapport som stiller store spørsmålstegn rundt EUs miljømerking som du kan lese på denne linken.

Verdiene for miljømerkingen fastsettes ved at produsentene gjør laboratoriemålinger på en slik måte at vi forbrukere blir skikkelig feilinformert. Reelle bremsetester viser at det er bittesmå forskjeller i bremselengdene mellom kategoriene. Sportsdekk med hard gummi som merkes med A bremser betydelig lengre enn for eks. C på litt slitt steinete asfalt, et underlag som vi i hovedsak kjører på i Norden.

Støy måles ved at en bil passerer en mikrofon med god avstand, og det kjøres på en slett asfaltbetong som er veldig forskjellig fra den steinete asfalten vi kjører på. Harde sportsdekk fremstår som støysvake, og når vi måler disse dekkene med støymåler innvendig i bil, så avgir disse sportsdekkene betydelig mer støy enn myke comfortdekk. 

EU's rullemotstand måles mot en trommel i et laboratorie. Virkelig rullemotstand målt på el-bil og vei viser ofte store avvik i forhold til laboratoriemålingene.

kommentarer til denne artikkelen besvares på mail:  ta(at)safeinnovations.com